Hypervigilans i fibromyalgi. Hva er det?

Av Adrienne Dellwo.

Hypervigilance  er en tilstand av å være konstant anspent, på vakt og eksepsjonelt oppmerksom på omgivelsene.

En liten, men voksende mengde forskning tyder på at hypervigilance er et trekk ved fibromyalgi og kan bidra til det vanlige symptomet på sensorisk overbelastning.

Tanken er at hjernen vår blir for bevisst på ting, som kan inkludere smertefulle stimuli, lyder, sterkt lys og generell aktivitet.

Det kan forklare hvorfor kroppen vår reagerer så smertefullt på en følelse som folk flest ikke vil oppleve som smertefull (kalt allodyni), samt hvorfor vi er følsomme for støy, lys, kaotiske omgivelser og mer.

Med hypervigilance merker du ikke bare ting lettere, du vil sannsynligvis ikke være i stand til å avlede oppmerksomheten din fra dem. Når noe piper i det andre rommet, vil du legge merke til det med en gang, bli sterkt distrahert av det, og sannsynligvis bli opprørt hvis det ikke forsvinner.

Det samme gjelder for å føle trykket fra en linning eller hvordan et stoff gnis over huden din. Hjernen vår oppfatter det som en trussel, hjernen vår fikserer seg på den, og vår fysiologiske respons er langt mer ekstrem enn den burde være.

I mange tilstander er hypervigilance knyttet til angst. En fibromyalgistudie antydet imidlertid at vi kan være hypervåkne med eller uten angst.

Hypervigilance-opplevelsen

Den menneskelige hjernen oppfatter mye informasjon om våre miljøer som vi aldri er bevisst klar over.

Det er for mange signaler som bombarderer hjernen vår til enhver tid, så det er en filtreringsprosess – ting som anses som uviktige blir filtrert ut og vi er aldri klar over dem.

Alt som hjernen din anser som en trussel, får imidlertid ekstra oppmerksomhet. Dette kan være en svært personlig respons, avhengig av hva hjernen din har lært er en fare.

For eksempel, ta folk med araknofobi (frykt for edderkopper.) På grunn av det, er de nesten helt sikkert den første personen i rommet som vil legge merke til en insekt på veggen eller noe lite som beveger seg på teppet på tvers av rommet. Hjernen deres er konstant på vakt, spesielt på steder hvor de ofte har sett edderkopper.

Når de ser en edderkopp, kan de få panikk, kanskje ønske å stikke av, kanskje krølle seg sammen på et trygt sted og gråte. Med fibromyalgi kan responsen på overstimulerende miljøer være lik.

Jeg har personlig erfaring med det. En gang sto jeg i kø for å kjøpe noe i en liten, kaotisk butikk der en ansatt hadde slått på høy, thrashy musikk med et ekstremt raskt beat. Heldigvis var jeg sammen med mannen min, og da jeg ga ham varene mine og fortalte ham at jeg måtte komme meg ut derfra, forsto han.

Utenfor satte jeg meg ned mot en vegg, lukket øynene og pustet dypt inntil jeg ikke lenger var i fare for å få et fullt ut angstanfall. Som araknofobe kan jeg se likhetene mellom det og det som skjer når jeg ser en edderkopp.

Å leve med hypervigilance

De fleste foreldre opplever en viss overvåkenhet når det gjelder barna våre. Når du har en ny baby, kan den minste klynking få deg til å fly ut av sengen. Du legger merke til små farer som andre mennesker ikke gjør, for eksempel et åpent strømuttak eller et glass på kanten av et bord.

Så selv om hypervigilance er normalt i visse situasjoner, er det ikke sunt å tilbringe for lang tid i en hypervåken tilstand. Det gjør ofte politifolk og soldater i kampsoner, og det er det som setter dem i fare for PTSD.

Hypervigilans kan forstyrre søvnen, forårsake unngåelsesatferd og gjøre deg nervøs og engstelig. Å være på vakt hele tiden er slitsomt. Det kan gjøre deg irritabel og utsatt for utbrudd. Panikkanfall er definitivt mulig.

Hypervigilans er et aspekt ved sykdom og ikke en sykdom i seg selv. Hvis du tror at hypervigilance er et problem for deg, snakk med legen din om det. Det kan bidra til å forme retningen for behandlingen din.

Narkotika brukes vanligvis ikke til å behandle hypervigilance. I stedet anbefales mestringsteknikker og behandling for sykdommen som forårsaket den.

Mestringsteknikker kan omfatte:

• Håndtere stress,
• Yoga,
• Meditasjon,
• Tankefullhet,
• Dyp pusting.

Det er en god idé å fjerne deg selv fra situasjoner eller miljøer som øker din overvåkenhet. Men hvis dette fører til isolasjon eller unngåelsesatferd, kan du ha nytte av rådgivning.

Selv om du kan føle deg håpløs til tider, husk at overvåkenhet kan overvinnes med tid og krefter.