I Sverige lider rundt 250 000 mennesker av fibromyalgi – en sykdom som er vanskelig å diagnostisere som kan innebære livslang smerte i kroppen.
Her finner du alt om symptomer, triggerpunkter og behandling som lindrer. Du møter også Lotta, 47, som fant veien tilbake til livet ved hjelp av LCHF.
Fibromyalgi er en marerittdiagnose som rammer mellom to og fire prosent av verdens befolkning. I Sverige lever nesten en kvart million mennesker med den uhelbredelige sykdommen som ofte blir avvist som imaginær.
– Noen tror at psykisk svake mennesker får lettere disse smertesyndromene, men det kan godt være omvendt: at du er en helt sunn person, både fysisk og psykisk, som får smerter som ikke forsvinner til tross for utallige behandlinger forsøk, hvoretter du endelig føler deg psykisk syk, sier lege Johan Armfelt.
Symptomer på fibromyalgi
Tilstanden er mest vanlig blant kvinner mellom 40 og 55 år – og kan reise mellom forskjellige kroppsdeler, fra dag til dag. Enkelt sagt er det gjentatte intense smerter, ofte i nakke, skuldre og rygg.
I tillegg til smerte er følgende vanlige symptomer på fibromyalgi:
• Unormal tretthet og søvnvansker
• Mage- og tarmproblemer
• Morgenstivhet og prikking og nummenhet i hendene
• Angst, depresjon og søvnvansker
Mange mennesker med sykdommen lider også av stive muskler, spesielt om morgenen, og kan ha problemer med å utføre enkle daglige oppgaver som å gå opp trapper og løfte tunge ting. Andre symptomer inkluderer hodepine, svimmelhet, kvalme og kalde fingre og tær. Det er viktig å huske at smerte kan variere fra person til person. Noen opplever en konstant strøm av alvorlige symptomer, mens andre til tider føler seg bedre.
Utløserpunkter kan stille en diagnose
Diagnosen fibromyalgi er ofte vanskelig å fastslå, da det kan være vanskelig for både den som lider og legen å finne nøyaktig hvor smerten er lokalisert. Smertene er ofte diffuse, og det er for eksempel ingen blodprøver som kan bekrefte diagnosen.
Imidlertid er det to internasjonalt aksepterte kriterier som må oppfylles. Først må du ha hatt utbredt smerte i minst 3 måneder, og smertene må ha manifestert seg på begge sider av kroppen, over og under livet og langs ryggraden.
Det andre kriteriet handler om såkalte “trigger points”.
Leger undersøker vanligvis 18 triggerpunkter på kroppen som vondt når du trykker på dem – og for å få diagnosen fibromyalgi, må vedkommende ha smerter i 11 av disse.
Den direkte årsaken til fibromyalgi er ukjent, men studier har vist at stress og mental overbelastning kan utløse smertetilstanden.
Sjekk om du er i risikosonen ved hjelp av Hälsolivs kroppskart over.
Behandling av fibromyalgi
Det er ingen effektiv og endelig behandling for fibromyalgi i dag, men pasienten må lære å leve med sykdommen i mange år, noen ganger for livet.
Imidlertid kan symptomene lindres, så det er viktig å få kroniske smerter så tidlig som mulig . Fibromyalgi er ikke en dødsdom, og det er mulig å leve et godt liv til tross for smertene.
Nedenfor finner du noen viktige punkter for å løse problemene:
• Fysisk aktivitet
• God søvn
• KBT
• Fysioterapi og “Tens”
Det kanskje viktigste punktet finner du øverst. Hvis du lider av langvarige smerter, er det lett å bli stillesittende. Vi blir rett og slett redde for å bevege oss og på sikt svekkes både muskler og tilstand – som ofte forverrer symptomene.
Selv om det gjør vondt, er det viktig å bevege seg. Det kan handle om kortere turer eller lettere fysisk aktivitet. Litt er bedre enn ingenting. Lettere trening som vannaerobic og svømming er også vanligvis egnet.
Å henvende seg til en fysioterapeut er en god idé. Der kan du blant annet få hjelp til ulike avslapningsøvelser som lindrer smertene.
Fibromyalgi betyr blant annet kroniske smerter, som lett fører til et stillesittende liv – noe som kan forverre symptomene. Foto: Shutterstock
En annen metode for lettelse er noe som heter Tens – transakutan nervestimulering. Behandlingen innebærer at nervene under huden stimuleres av elektriske strømmer. For å oppnå dette kobler du en liten tensorenhet til kroppen, som ofte er tilgjengelig for leie eller å låne gjennom fylkestinget ditt.
En annen viktig faktor er hvordan du skal håndtere situasjonen din. I henhold til 1177 har CBT (kognitiv atferdsterapi) vist seg å være svært nyttig for personer som lider av fibromyalgi.
Medisiner og smertestillende
Fordi mange mennesker med diagnosen har søvnvansker, kan sovepiller være et nødvendig alternativ. Imidlertid er det ingen medisiner som kurerer sykdommen. I stedet er det smertestillende som gjelder.
For noen kan smertene delvis lindres av medisiner som inneholder stoffet paracetamol som Panodil og Alvedon. Du kan også prøve betennelsesdempende medisiner som inneholder ibuprofen eller naproxen.
Det er også mulig å få reseptbelagte medisiner som blant annet brukes til nerveskader. Såkalte trisykliske antidepressiva som Anafranil brukes ofte.
Men siden smertene er kroniske, bør du være forsiktig med hvor mye medisin du nipper til.
Begynte å trene regelmessig
Våren 2012 fikk Lotta akutte ryggsmerter, fra skoliose som hun hadde før, men ikke hadde blitt plaget av. Hun gikk først til fysioterapeut, men høsten 2012 kjøpte hun et kort på et treningsstudio, der datteren er instruktør.
– Folk hadde fortalt meg at trening var bra for fibromyalgi, men jeg tenkte at hvordan kan jeg, som har så vondt, være i stand til å løfte noe. Det var veldig tøft i begynnelsen da jeg fikk mer smerte, men så oppdaget jeg at trening faktisk hjalp.
Hun bestemte seg for å gå på treningsstudio seks dager i uken og se det som jobben hennes. Det var hennes jeg-prosjekt. Sakte klarte hun mer og mer.
Endre dietten til LCHF
Det at Lotta også begynte å spise LCHF-dietten betydde et stort løft.
– Da er jeg heldig som har en mann og en datter som har støttet meg.
Etter hvert har Lotta blitt bedre og bedre. Dietten og treningen har gjort at hun har gått ned hele 40 kilo i vekt. Hun føler at LCHF har hjulpet henne utrolig mye.
– Jeg har ikke så store tilbakefall av fibromyalgi og kommer meg raskere når de kommer. I fjor sommer slappet jeg av og gikk tilbake til et mer vanlig kosthold, da ble jeg veldig syk. Jeg ser definitivt en sammenheng mellom maten og smertene.
På høsten kunne Lotta begynne å jobbe igjen – som timebasert habiliteringspersonale på et gruppehjem.
– Jeg har ikke visst hvor dette I-prosjektet ville lede, men jeg vet det nå som jeg har kunnet begynne å jobbe igjen.
Målet er å kunne jobbe 100 prosent og hun synes dette er fullt mulig. Hun tror aldri hun blir helt sunn, men for Lotta er det en stor fordel å føle seg så bra som hun gjør i dag.
Dele denne
